bøying | Wordify

bokmålsordboka

bøyning, bøying

SUBSTANTIV

Det å bøye eller bli bøyd

Gjøre noen bøyninger hver morgen

Materialet må varmes opp for å få til bøyningen

I fysikk: det at lysstråler bøyer av fra den rette linja når de passerer kanten av en ugjennomsiktig ting; refleksjon

I språkvitenskap: måte som et ord kan bli bøye på; system av de formene et ord kan få når det blir bøyd; fleksjon

øve på bøyning av sterke verb

bøyningsending, bøyingsending

SUBSTANTIV

I språkvitenskap: ending som danner en bøye form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken ordklasse ordet tilhører; bøyningsendelse; til forskjell fra avledningsending

I ‘bygder’ er ‘er’ en bøyningsending

bøyningsendelse, bøyingsendelse

SUBSTANTIV

I språkvitenskap: endelse som danner en bøye form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken ordklasse ordet tilhører; bøyningsending; til forskjell fra avledningsendelse

I ‘bygder’ er ‘er’ en bøyningsendelse

bøyningsform, bøyingsform

SUBSTANTIV

I språkvitenskap: bøye form av et ord

nynorskordboka

bøying

SUBSTANTIV

Det å bøye eller bli bøygd

Bøying og tøying

Bruke skrustikke og hammar til bøying

I fysikk: det at lysstrålar bøyer av frå den rette linja når dei passerer kanten av ein ugjennomsynleg ting; refleksjon

I språkvitskap: måte som eit ord blir bøye på; system av dei formene eit ord kan få når det blir bøygd; fleksjon

øve på bøying av sterke verb

bøyingsending

SUBSTANTIV

I språkvitskap: ending som dannar ei bøye form av ordet ho står til, og som ikkje har innverknad på kva ordklasse ordet høyrer til; til skilnad frå avleiingsending

I ‘bilar’ er ‘ar’ ei bøyingsending

bøyingsform

SUBSTANTIV

I språkvitskap: bøye form av eit ord

bøyingsmotstand

SUBSTANTIV

motstand som eit materiale gjer mot bøying