bokmålsordboka
byge, bøye
SUBSTANTIV
Av nederlandsk bui
Kortvarig lokalt uvær med vind eller nedbør; skur
Kraftige byger med regn og torden
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra gammelfransk
Flytende gjenstand som er ankret fast i bunnen og blir brukt til merking eller fortøyning
Merke med bøyer
Legge båtene i bøyer
Flytende ring til å redde folk som har falt i vannet; livbøye
Klamre seg fast til en bøye
VERB
Norrønt beygja, i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue
Gi bue- eller vinkelform; gjøre krokete; tvinge opp, ned eller til side
Bøye en ståltråd
Bøye grenene til side
Bøy og tøy!
Bøye seg og ta opp noe
Bøye seg i respekt foran kisten
Bøye seg i støvet for
Gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
Gjøre myk; tvinge til å gi seg eller lyde
Bøye viljen
Bøye seg
Gi etter, godta
Ydmyke seg
Bøye kne for
Knele; i overført betydning: vise underdanighet, ærbødighet for
Bøye under seg
Kue noen
Gjøre en bøy; svinge
Bøye av fra veien
Bøye unna for et slag
Bøye unna
Vike unna for noe som er leit eller vanskelig
Bøye av
Vike for press
I språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
Bøye et verb i alle tidene
bøyelasting
SUBSTANTIV
Av bøye
Det å laste et tankskip som ligger fortøyd til en bøye på åpent hav
Bøyelasting av olje i Nordsjøen
nynorskordboka
bøye
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå gammalfransk
Flytande gjenstand som er ankra fast i botnen og blir brukt til merking eller fortøying
Merkje med bøyer
Leggje båtane i bøyer
Flytande ring til å redde folk som har falle i vatnet; livbøye
Klamre seg fast til ei bøye
bye, bøye
SUBSTANTIV
Av nederlandsk bui
Kortvarig lokalt uvêr med vind eller nedbør; skur
Ei bye med striregn
bøye
VERB
Norrønt beygja, i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug
Gje boge- eller vinkelform; gjere krokete; tvinge opp, ned eller til sides
Bøye jern
Bøye greinene til sides
Bøy og tøy!
Bøye seg og ta opp noko
Bøye seg i respekt framfor kista
Bøye seg i støvet for
Syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
Gjere mjuk; tvinge til å gje seg eller lyde
Bøye viljen
Bøye seg
Gje etter, godta
Audmjuke seg
Bøye kne for
Bøye under seg
Kue nokon
svinge; gjere ein bøyg
Bøye av frå vegen
Bøye unna for eit slag
Bøye unna
Vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Bøye av
Vike for press
I språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
Bøye verbet i alle tidene
byevêr, byever, bøyevêr, bøyever
SUBSTANTIV
Uroleg vêr der det ofte kjem bye