wordify
bokmålsordboka
bue, boge
SUBSTANTIV
Av dansk bue, norrønt bogi; beslektet med bøye
krumning, kurve
Elva renner i buer og svinger
Hvelving i byggverk
Romanske og gotiske buer
Våpen til å skyte piler med
Jakte med pil og bue
Spenne buen for høyt
Sikte for høyt, overvurdere seg selv
Redskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
Lette strøk med buen
bue, boge
VERB
Norrønt buga; beslektet med bue
Danne en krum linje
Veggene buer innover
Bue seg
Krumme seg, heve seg
åsene buet seg i det fjerne
buebru, bogebro, bogebru, buebro
SUBSTANTIV
Bru der én eller flere buer er del av konstruksjonen i bæresystemet
nynorskordboka
boge
SUBSTANTIV
Norrønt bogi; samanheng med bug og bøye
Krumming; kurve
Eit stykke av sirkellinja er ein boge
Vegen gjekk i bogar og svingar
Kvelving i byggverk
Gotiske og romanske bogar
Våpen til å skyte piler med
Jakte med pil og boge
Spenne bogen for høgt
Setje for høge mål
Reiskap til å dra over strengene på strykeinstrument med
Stryke med bogen over cellostrengene
bogebru
SUBSTANTIV
Bru der éi eller fleire boger er del av konstruksjonen i beresystemet
bogedrag
SUBSTANTIV
(måte å utføre eit) drag med ein boge på eit strykeinstrument; jamfør bogeføring
bogeform
SUBSTANTIV
Form som ein boge
Brua har bogeform