bue | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Av dansk bue, norrønt bogi; beslektet med bøye

krumning, kurve

Elva renner i buer og svinger

Hvelving i byggverk

Romanske og gotiske buer

Våpen til å skyte piler med

Jakte med pil og bue

Spenne buen for høyt

Sikte for høyt, overvurdere seg selv

Redskap til å dra over strengene på strykeinstrument med

Lette strøk med buen

bue

VERB

Av bu

Uttrykke misnøye ved å rope bu

Publikum var misfornøyd og pep og buet

VERB

Norrønt buga; beslektet med bue

Danne en krum linje

Veggene buer innover

Bue seg

Krumme seg, heve seg

åsene buet seg i det fjerne

buebru, bogebro, bogebru, buebro

SUBSTANTIV

Bru der én eller flere buer er del av konstruksjonen i bæresystemet

nynorskordboka

bue

VERB

Seie bu

Publikum bua for det dårlege spelet

bueining

SUBSTANTIV

Bustad for eitt hushald i større bustadkompleks

buen

ADJEKTIV

Norrønt búinn; opphavleg perfektum partisipp av bu

budd; parat, villig

Skipet var bue til ferd

Ho var buen til å reise