Av gresk para- og tagma ‘ordning, oppstilling’; jamfør para-
I språkvitskap: sambinding av to eller fleire sideordna (setnings)ledd der kvart av ledda kan ha same funksjon i setninga som heile sambandet; parataktisk samband; jamfør hypotagme, katatagme og syntagme
I «Per, Ola og Kari gjekk heim» er «Per, Ola og Kari» eit paratagme