I språkvitenskap: gruppe av ord eller setningsledd som er satt sammen etter reglene i syntaksen til et betydningsbærende språklig uttrykk, syntaktisk forbindelse; jamfør hypotagme, katatagme og paratagme
nynorskordboka
syntagme
SUBSTANTIV
Av gresk syn- og tagma ‘ordning, oppstilling’; jamfør syn-
I språkvitskap: gruppe av ord eller setningsledd som er knytte saman etter dei syntaktiske reglane til eit meiningsberande språkleg uttrykk; syntaktisk samband; jamfør hypotagme, katatagme og paratagme