bokmålsordboka
funksjon
SUBSTANTIV
Fra latin av fungere
Hvilken funksjon har den nederste knappen?
Hjernens funksjoner
Anlegget har flere funksjoner
Være i, ute av funksjon
Livsfunksjoner
Ha en funksjon
Fylle et behov
Tre i funksjon
Begynne å virke
I språkvitenskap: bruksmåte
Syntaktisk funksjon
Form og funksjon
Mat. det at en variabel størrelses verdi er avhengig av en annen størrelses verdi; mat. i overført betydning:
Være en funksjon av
Også i overført betydning: være, skje som en følge av, rette seg etter
funksjonalisme
SUBSTANTIV
Stilart fra ca 1930 i bygg og brukskunst som legger vekt på praktisk nytte framfor utseende, og som kjennetegnes ved bruk av store flater og moderne materialer
funksjonslære
SUBSTANTIV
Lære om matematiske funksjon funksjonsteori
funksjonshemning, funksjonshemming
SUBSTANTIV
nedsatt funksjonsevne (som i kombinasjon med hindringer i omgivelsene fører til at en får livsførselen sin begrenset)
Barn med funksjonshemninger
Sykdommen medfører alvorlig funksjonshemning
Holdninger og hindringer er med på å skape funksjonshemningen
nynorskordboka
funksjon
SUBSTANTIV
Frå latin; av fungere
Det å fungere; utføring (av arbeid), verksemd, gjerning; gjeremål, tenest; misjon, oppgåve
Hjartefunksjon
Funksjonen som formann
Stillinga, anlegget har fleire funksjonar
Ha ein funksjon (fylle eit behov)
Vere i funksjon (sjå fungere)
Anlegget er ute av funksjon
Tre i funksjon
Byrje å verke
I matematikk: det at ein variabel storleik er avhengig av ein annan
Vere ein funksjon av
òg overf: skje som følgje av, rette seg etter
funksjonalisme
SUBSTANTIV
Stilart eller oppfatning (i bygg, møblar o a frå om lag 1930) som legg vekt på praktisk nytte (og enkel form) framfor utsjånad
funksjonshemming, funksjonshemjing
SUBSTANTIV
nedsett funksjonsevne (som i kombinasjon med hindringar i omgjevnadane fører til at ein får livsførselen sin avgrensa)
Personar med funksjonshemmingar
Fosteret har ei alvorleg funksjonshemming
Haldningar og hindringar er med på å skape funksjonshemminga