wordify
bokmålsordboka
villig
ADJEKTIV
Norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville
Rede, beredt til å gjøre etter noens ønske
Være villig til å hjelpe, betale
Si seg villig til noe
Som adverb:
Lett å be, lydig
Hun fulgte villig med til rektors kontor
Villig innrømme noe
Arbeidsvillig
Flink og villig
Om planter:
Grovillig
En villig sort
Som adverb:
Fisken bet villig
Som adverb: ofte, gjerne
Villig vekk
(skje, fortelle) i ett sett, stadig
villig vekk
(skje, fortelle) i ett sett, stadig; Se: villig
nynorskordboka
viljug, villig
ADJEKTIV
Norrønt viljugr
Budd til å gjere noko etter ynska frå ein annan
Viljug til å hjelpe
Lett å be, lydig
Arbeidsvillig
Flink og viljug
Føyeleg
Følgje viljug med til dokteren
Viljug vedgå noko
Om plante: som gror lett
Om hodyr: som let seg pare
Ein viljug sort
Kua er viljug
Villig vekk
Ofte, gjerne
Fisken beit viljug vekk
Det hender viljug vekk
I samansetningar: som er slik som førsteleddet nemner
viljugskap, villigskap
SUBSTANTIV
Sjå -skap
Det å vere villig
villig vekk
Ofte, gjerne
Fisken beit viljug vekk
Det hender viljug vekk
Sjå: villig