wordify
bokmålsordboka
motstand
SUBSTANTIV
forsvar; det å sette seg imot eller prøve å hindre, motarbeiding
Yte seig motstand
Gå den minste motstands vei
Passiv motstand
Overgi seg uten motstand
En gryende, voksende motstand
Få uventet motstand
Møte, støte på motstand
Gjøre motstand mot noe
Fys. kraft som motvirker en bevegelse
Luftmotstand
Elektrisk motstand
Resistans
Fys. komponent i en strømkrets
Kople inn en motstand
motstander
SUBSTANTIV
konkurrent, motpart; fiende
Være motstander av dødsstraff
Ha mange motstandere
Politiske motstandere
Tilhengere og motstandere
motstandsarbeid
SUBSTANTIV
motstandsbevegelse
SUBSTANTIV
bevegelse som er organisert for å gjøre motstand mot et regime; jamfør hjemmefront
nynorskordboka
motstand
SUBSTANTIV
Av stand
Det å setje seg imot eller prøve å hindre; motarbeiding; forsvar
Gjere, yte motstand mot noko
Møte, støyte på motstand
Få uventa motstand
Gje seg utan motstand
Passiv motstand
Følgje minste motstands veg
I fysikk: kraft som motverkar ei rørsle
Luftmotstand
Elektrisk motstand (resistans)
I fysikk: komponent i ein straumkrins
Kople inn ein motstand
motstandar
SUBSTANTIV
fiende; konkurrent, motpart
Vere motstandar av dødsstraff
Ha mange motstandarar
Politiske motstandarar
Tilhengjarar og motstandarar
motstandsarbeid
SUBSTANTIV
motstandsfolk
SUBSTANTIV
Jamfør motstandsrørsle