bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av bevege
Det å bevege seg eller det at noe beveges; fart, framdrift
En brå bevegelse
Grasiøse bevegelser
Være i bevegelse
Toget satte seg i bevegelse
Nå begynner det å bli bevegelse i sakene
Som etterledd i ord som:
Nye religiøse bevegelser
Som etterledd i ord som:
Som etterledd i ord som:
SUBSTANTIV
energi som setter eller kan sette et legeme i bevegelse
SUBSTANTIV
Mulighet til å kunne bevege seg omkring
Gi barn større bevegelsesfrihet
Disposisjonsfrihet, handlefrihet
Styret hadde stor bevegelsesfrihet
SUBSTANTIV
Det å ha reduserte muligheter til å bevege seg
nynorskordboka
bevegelse
SUBSTANTIV
Av bevege
Det å bevege seg eller bli flytt på; flyt, framdrift; rørsle
Ein brå bevegelse
Vere i bevegelse
Foreining, organisasjon; rørsle
Dette kan verke kløyvande på bevegelsen