bokmålsordboka
VERB
Fra lavtysk
Flytte på, bevege på
Vinden beveger bladene på trærne
Bevege seg
Røre eller flytte på seg
Jorden beveger seg omkring sola
Skal vi bevege oss videre?
Hunder har behov for å bevege seg fritt
I overført betydning: flytte oppmerksomheten
Bevege seg utenfor emnet
Gjøre inntrykk på; begeistre
Brevet beveget meg sterkt
Hennes flammende appell beveget hele salen
Hun greide å bevege ham til å slutte å røyke
SUBSTANTIV
Evne til å bevege seg
Trene kroppens styrke og bevegelighet
Et samfunn med stor sosial bevegelighet
SUBSTANTIV
Av bevege
Det å bevege seg eller det at noe beveges; fart, framdrift
En brå bevegelse
Grasiøse bevegelser
Være i bevegelse
Toget satte seg i bevegelse
Nå begynner det å bli bevegelse i sakene
Som etterledd i ord som:
Nye religiøse bevegelser
Som etterledd i ord som:
Som etterledd i ord som:
SUBSTANTIV
energi som setter eller kan sette et legeme i bevegelse
nynorskordboka
bevege
VERB
Frå lågtysk
Flytte på, røre på
Han kunne ikkje bevege armane fritt
Bevege seg
Røre eller flytte på seg
Bevege seg til musikk
Det er lov å bevege seg fritt på øya
Gjere inntrykk på
Han var tydeleg bevegd
Lokke (til), overtale (til)
bevegelse
SUBSTANTIV
Av bevege
Det å bevege seg eller bli flytt på; flyt, framdrift; rørsle
Ein brå bevegelse
Vere i bevegelse
Foreining, organisasjon; rørsle
Dette kan verke kløyvande på bevegelsen
bevegeleg
ADJEKTIV
Av bevege
Som kan bevege rørleg
Gjere kroppen meir bevegeleg
Bevegelege heilagdagar
Heilagdagar som ikkje fell på same dato kvart år
bevege seg
Røre eller flytte på seg
Bevege seg til musikk
Det er lov å bevege seg fritt på øya
Sjå: bevege