wordify
bokmålsordboka
begeistre
VERB
Av tysk begeistern, opprinnelig ‘beånde’
Gjøre oppglødd; fylle med beundring og glede
Ha evne til å begeistre tilhørerne sine
Gå til ordforklaring for "begeistre"
begeistret, begeistra
ADJEKTIV
Av begeistre
Glad og opprømt
Heftig og begeistret
Et begeistret publikum
Være begeistret for noen
Være begeistret over elevenes innsats
Preget av begeistring; entusiastisk
Filmen fikk begeistret mottakelse
Bli hyllet med begeistrede tilrop
nynorskordboka
begeistre
VERB
Gjennom bokmål, frå tysk begeistern, opphavleg ‘gje ånd til’
Gjere oppglødd; fylle med beundring og glede
Nybygget både provoserer og begeistrar