wordify
bokmålsordboka
uro
SUBSTANTIV
bevegelse, liv, fart
Være i uro
bråk, larm, leven
Lage uro i klassen
gjæring, misnøye, nervøsitet
En tid full av politisk uro
Indre uro i landet
Mild verk
Kjenne uro i leggmusklene etter løpet
spenning, nervøsitet
Kjenne en indre uro i seg
Svingende del i urverk
Lett dekorasjonsgjenstand som beveger seg med luftdraget
uroelement
SUBSTANTIV
Forstyrrende element
Hun er et uroelement i klassen
urokse
SUBSTANTIV
Tysk Auerochs, norrønt úrr
Utdødd forløper til tamfeet, Bos primigenius
urokråke, uroskråke
SUBSTANTIV
Urolig, forstyrrende person
nynorskordboka
uro
SUBSTANTIV
Og ro
rørsle, fart
Vere i uro
Skipling av fred og ro; forstyrring, bråk, leven
Det er uro i klassa
gjæring, røre, misnøye; opprør, kampar
Politisk uro
Uroa i massane auka
Raseuro
Mild verk, murring i kropp eller lemer
otte, ank, nervøsitet, spenning
Ha uro i sjela
Pendel i urverk
Opphengd pynt (m a av halm) som svingar i luftdraget
Samnamn på klegg, fluge, mygg og liknande
uroelement
SUBSTANTIV
Noko(n) som valdar uro
Ho er eit uroelement i klassa
uroing
SUBSTANTIV
Det å uroe
urokjensle
SUBSTANTIV