wordify
bokmålsordboka
spenning
SUBSTANTIV
Av spenne
vidjespenning, spennel
spenning
SUBSTANTIV
Av spenne
Kraft som oppstår, er oppsamlet i et elastisk legeme når det påvirkes av en ytre kraft (bøyning, strekk, trykk og lignende)
Mekanisk spenning
Trykk, kraft i et elektrisk ladet legeme; symbol U
Elektrisk spenning
Intens interesse, spent uro, engstelse
Vente i stor spenning
Evne til å holde interesse, forventning spent
En bok med fart og spenning
Spent situasjon, forhold
Spenningen mellom Beijing og Moskva stiger
spenningsfelt
SUBSTANTIV
Felt, område med spenning
Et elektrisk spenningsfelt
Ligge i spenningsfeltet mellom to stormakter
spenningsmåler
SUBSTANTIV
Apparat til å måle spenning i elektrisk ledning med
nynorskordboka
spenning
SUBSTANTIV
spennel
spenning
SUBSTANTIV
Av spenne
Kraft som blir oppsamla i eit elastisk materiale når det blir påverka av ytre krefter som til dømes bøying, strekking, trykk
Mekanisk spenning
Kraft, trykk i eit elektrisk materiale
Elektrisk spenning
Intens interesse, iver; spent otte, uro; spaning
Vente i stor spenning
Evne til å halde interessa, forventninga spent
Ein film med fart og spenning
Spent situasjon, tilhøve
Spenninga mellom aust og vest aukar, minkar
spenning
SUBSTANTIV
Det å spenne (IV og V)
Spenning og sparking
spenningsfelt
SUBSTANTIV
Felt, område med spenning
Eit elektrisk spenningsfelt
Liggje i spenningsfeltet mellom to stormakter