bokmålsordboka
spenne
SUBSTANTIV
Av spenne
Liten ramme med bevegelig nål i enden av reim, belte og lignende
Beltespenne
Sko med spenner i
Pyntenål
spenne
VERB
Norrønt sperna, spenna
Spenne og slå
Spenne imot
Spenne fra
Spenne bein under, krok for
Sette beinet sitt slik at en annen snubler i det
spenne
VERB
Norrønt spenna
Spile ut, strekke ut
Spenne (ut) et lerret, et tau
Stramme, trekke sammen
Spenne musklene
Spenne hanen på et gevær
I overført betydning:
Se bue
Spenne buen for høyt
Spenne forventningene for høyt
Spenne om noe med armene
Spenne vidt
Spenne over et stort tidsrom
Feste med spenne reim eller lignende
Spenne et belte om livet
Spenne hesten for sleden
Spenne av, på seg skiene (ta av, på)
Spenne fast noe
Spenne inn
Stramme
Spenne opp
Løsne, åpne
Spenne sine evner til det ytterste
spennel
SUBSTANTIV
Av spenne
nynorskordboka
spenne
SUBSTANTIV
Noko å spenne setje føtene imot
Fotspenne
spenne
SUBSTANTIV
Mellomnorsk spenni n; av spenne
feste i enden av ei reim, eit belte og liknande
Beltespenne
Sko med spenne
Pyntenål
spenne
VERB
Norrønt spenna
Spile, strekkje ut, spane
Spenne (ut) eit lerret, eit tau
Dra saman, stramme
Spenne musklane
Spenne bogen for høgt
I overført tyding:
Ha for store voner
Spenne forventningane for høgt
Spenne hanen på ei børse
Femne om; spane
Spenne om noko med armane
Spenne over eit langt tidsrom
Spenne vidt
Feste med spenne, reim og liknande
Spenne noko fast
Spenne hesten for sleden
Spenne eit belte om livet
Spenne av, på seg skiene
Spenne inn
Stramme
Spenne opp
Løyse, opne
Spenne evnene sine til det ytste
spenne
VERB
Norrønt sperna, spenna
Syne teikn til liv; røre seg
Spenne liv i
Bjørnen slo sauen så det ikkje spann i han
Spenne