wordify
bokmålsordboka
sparke
VERB
Norrønt sparka
Støte til med foten, spenne
Sparke en på leggen
Sparke etter en
Sparke til en ball
Sparke fotball (spille)
Hesten sparket bakut
Sparke bein under en (se spenne)
Sparke fra
Skyve (kraftig) fra med foten
Bruke spark
Gi sparken
Bli sparket på dagen
sparkebukse
SUBSTANTIV
Spedbarnsbukse med fot
sparkel
SUBSTANTIV
Tysk Spachtel; beslektet med spatel
Tynn plate med håndtak til å sparkle med
sparkelmasse
sparkelmasse
SUBSTANTIV
Masse av linolje, kritt og vann brukt til å sparkle med
nynorskordboka
sparke
VERB
Norrønt sparka; samanheng med spenne
Støyte til med foten; spenne
Sparke fotball (spele fotball)
Sparke ballen i mål
Sparke nokon på leggen
Hesten sparka bak
Det går den vegen høna sparkar (det går til atters)
Sparke etter nokon
Sparke til ein ball
Sparke imot
Setje seg til motverje
Bruke spark
Sparke på det glatte føret
Gje sparken
Bli sparka frå jobben
Bli sparka oppover
Bli fjerna frå ei stilling med å få ei høgare (men mindre viktig) stilling
sparkebukse
SUBSTANTIV
Romsleg bukse som spedbarn kan liggje og sparke i
sparkejente
SUBSTANTIV
Jente som dansar i revyar og liknande
sparkel
SUBSTANTIV
Tysk Spachtel; samanheng med spatel
Tynn plate med handtak til å sparkle med
sparkelmasse