bokmålsordboka
spark
SUBSTANTIV
spark
SUBSTANTIV
Av sparke
Støt, spenn med fot
Få et spark i baken
Ta ballen på sparket (sparke den direkte videre)
Gi en et spark
Også: rakke ned på, komme med spydig bemerkning eller lignende
Ta på sparket
Uten forberedelse, uten å nøle
spark
SUBSTANTIV
I uttrykk som
Få, gi sparken (få, gi avskjed (på kort varsel))
sparkel
SUBSTANTIV
Tysk Spachtel; beslektet med spatel
Tynn plate med håndtak til å sparkle med
nynorskordboka
spark
SUBSTANTIV
Norrønt spark ‘tramp’; av sparke
Sparkande rørsle; spenn, støyt med foten
Få eit spark i baken
Ta ballen på sparket (sparke ballen beinveges vidare)
Ta på sparket
Prøve å meistre (noko) utan førebuing, utan å dryge
Kome med eit spark til
òg: rakke ned på, vere spydig mot
spark
SUBSTANTIV
spark
SUBSTANTIV
Same opphav som spark
I uttrykk
Få, gje sparken (få, gje avskil (på stutt varsel))
sparkebukse
SUBSTANTIV
Romsleg bukse som spedbarn kan liggje og sparke i