wordify
bokmålsordboka
røyne
VERB
Norrønt reyna
erfare, prøve
Røyne mye motgang
Ta (på)
Arbeidet røyner på
Når det røyner på
Når det gjelder, blir alvor
nynorskordboka
røyne
SUBSTANTIV
forsøk, prøve, eksperiment
Noko som røyner på; tak; knipe
I verste røynet
røyne
VERB
Norrønt reyna
Måtte tole eller gjennomgå, oppleve, bli utsett for; prøve; få vite gjennom eiga oppleving, merke
Røyne mykje motgang
Ho fekk røyne mykje
Eg har røynt det sjølv
Refleksivt, i ordtak:
Det er mangt som synest og ikkje røynest
Det er nok altfor sant
Det kan så røynast
Ta eller leite (på)
Det røynde vitet hans
Arbeidet røyner på
Når det røyner på
Når det gjeld, er alvor
Prøve, granske, undersøkje, sjå nærmare på
Røyne isen
Refleksivt:
Røyne seg
Prøve kreftene sine, ta seg på tak, trøyte seg, røynast
røynetak
SUBSTANTIV
krafttak, styrkeprøve
røyne seg
Prøve kreftene sine, ta seg på tak, trøyte seg, røynast; Sjå: røyne