wordify
bokmålsordboka
forsøk
SUBSTANTIV
Fra lavtysk opprinnelig ‘søking mot et mål’; av forsøke
Det å prøve å gjøre noe; bestrebelse
La oss gjøre et forsøk
Det er forsøket verdt
Et forsøk på å være morsom
Som etterledd i ord som:
drapsforsøk, gjenopplivingsforsøk, gjenopplivningsforsøk, kuppforsøk
Det å teste noe vitenskapelig; eksperiment; det å prøve ut noe
Vitenskapelig forsøk
I idrett: det å prøve å kvalifisere seg; forsøksheat
Han ble slått ut i forsøket på 100-meter
forsøksdrift
SUBSTANTIV
drift med tanke på utprøving
Forsøksdrift av kraftverk
forsøksdyr
SUBSTANTIV
Dyr som brukes i vitenskapelig forsøk
forsøksgård, forsøksgard
SUBSTANTIV
Gård der det drives forsøksvirksomhet
nynorskordboka
forsøk
SUBSTANTIV
Frå lågtysk opphavleg ‘søking mot eit mål’; av forsøkje
Det å prøve på noko; freistnad
Gjere eit forsøk på å heve båten
Forsøk på juks
Det er forsøket verdt
Som etterledd i ord som:
drapsforsøk, kuppforsøk, opplivingsforsøk
Det å teste noko vitskapleg; prøve, eksperiment, røyne
Drive vitskaplege forsøk
I idrett: kvalifisering
Bli slått ut i forsøket
forsøksdrift
SUBSTANTIV
drift med tanke på utprøving
Forsøksdrift av ordninga
forsøksdyr
SUBSTANTIV
Dyr brukt i vitskapleg forsøk
forsøksfiske
SUBSTANTIV
Fiske for å kartleggje førekomstar av fisk
Forsøksfiske etter skjel