bokmålsordboka
prøve
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba; se prøve
Være ansatt på prøve (forsøksvis)
Gjøre prøve på et regnestykke (kontrollere om det er riktig)
Det får stå sin prøve med den saken (det får gå som det vil med den)
Ta en prøve av surheten i vannet
Undersøkelse, testing av ferdigheter og lignende
Styrkeprøve, opptaksprøve, svenneprøve
Forberedende prøver
Gå opp til skriftlig prøve
Sette på prøve
Utsette for (stor) påkjenning
Stå sin prøve
Klare påkjenningene
Innøving, forsøksvis framføring av et teaterstykke, en konsert eller lignende
Holde prøver på et Ibsen-stykke
Del eller utvalg av noe brukt til å undersøke art, kvalitet og lignende
Stikkprøve, vareprøve
Ta prøver av drikkevannet
Gi en prøve på ferdighetene sine
prøve
VERB
Norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør prov
Prøve en ny bil
Prøve et stoffs motstandsdyktighet mot kjemikalier
Prøve ut et medikament i dyreforsøk
Prøve elever i grammatikk
Som adjektiv i presens partisipp:
Granskende
Et prøvende blikk
Prøve klær
Ta på seg for å se om de passer
Prøve krefter
Finne ut hvem som er sterkest
Innøve, framføre forsøksvis
Teateret prøver nå (på) en ny komedie
Prøve lykken
Prøve fisken (om fisken vil bite)
Prøve (på) å komme tidsnok
Vi får prøve om vi ikke kan finne en utvei
Refleksivt:
Prøve seg på
Gjøre et forsøk på (noe)
Prøve seg fram
Ved stadige forsøk se å finne den rette løsningen eller lignende
Utsette for motgang eller lignende
Gud prøver sine barn
Erfare, bli utsatt for
Få prøve litt av hvert
prøveabonnement
SUBSTANTIV
(kortvarig) abonnement på prøve, gjerne til gunstig pris
prøveavstemning
SUBSTANTIV
Ikke-bindende, orienterende avstemning forut for den endelige, avgjørende avstemningen
nynorskordboka
prøve
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin proba, av latin probare ‘granske, ransake’, jamfør norrønt próf ‘etterrøknad’
Styrkeprøve
Setje på prøve
Tilsetje ein på prøve (for å finne ut om han/ho meistrar oppgåva el. greier arbeidet)
Førebuande prøve (førebuande eksamen)
Gå opp til førarprøva
Sveineprøve
Stå si prøve
Greie påkjenninga(ne)
Det får stå si prøve
Gå som det vil, våge seg
Setje prøve på
Kontrollere om (eit reknestykke) er rett
Innøving, forsøksvis framføring av eit teaterstykke, ein konsert eller liknande
Generalprøve
Noko som er teke ut or ei større mengd, og som skal granskast eller nyttast som døme
Ta prøver av drikkevatnet
Stikkprøve
Vareprøve
Gje ein prøve på styrken sin
prøve
VERB
Norrønt prófa, gjennom lågtysk, frå latin probare
Granske, røyne ut, undersøkje, kontrollere, teste
Prøve ein ny bil
Prøve ut eit medikament
Prøve ein dress (ta dressen på seg for å sjå om han passar)
Prøve elevane i grammatikk
Prøve saka for retten
Ho såg prøvande på han (granskande)
Prøve krefter med
Finne ut kven (av to eller fleire) som er sterkast
øve inn, framføre på prøve
Teateret prøver eit nytt stykke
Freiste, gjere ein freistnad på
Prøve lykka
Prøve å kome tidsnok
Prøve å finne ein utveg
Refleksivt:
Prøve seg på
Gjere ein freistnad på (noko)
Prøve seg fram
Røyne seg fram for å finne den rette el. beste løysinga
(la nokon) møte motbør
Gud prøver barna sine
Ein prøvd mann (som har møtt mykje motgang)
Få prøve litt av kvart (få røyne el. måtte tole litt av kvart)
prøveabonnement
SUBSTANTIV
prøveavrøysting
SUBSTANTIV