bokmålsordboka
undersøke
VERB
Etter lavtysk
Undersøke pasienten, huset, forholdene
Som adjektiv i presens partisipp:
Et undersøkende blikk
undersøkelse
SUBSTANTIV
Det å undersøke; gransking, vitenskapelig arbeid
En undersøkelse av preposisjonsbruken i norrønt
undersøkelseskommisjon
SUBSTANTIV
nynorskordboka
undersøke, undersøkje
VERB
Etter tysk
granske, saumfare, ransake; finne ut (om, av)
Undersøke pasienten, huset, forholda, saka
Undersøke om det går an