wordify
bokmålsordboka
bevis
SUBSTANTIV
Fra tysk; jamfør bevise
Påvisning av riktigheten, gyldigheten av et forhold, en påstand; faktum som gir grunn for visshet
Et matematisk bevis
Et avgjørende bevis
Politiet har fellende bevis mot dem
Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling
Tegn, symbol
Han fikk overrakt en gave som bevis på firmaets takknemlighet
attest
Han viser fram beviset på medlemskap
Gå til ordforklaring for "bevis"
bevisbyrde
SUBSTANTIV
Etter latin onus probandi
Plikt til å framskaffe bevis
Bevisbyrden påhviler anklageren
Gå til ordforklaring for "bevisbyrde"
bevissthet
SUBSTANTIV
erkjennelse; viten
Få økt bevissthet om problemene
Mye har forandret seg i folks bevissthet
I bevissthet om mine egne mangler skal jeg være forsiktig med å kritisere andre
Det å kunne oppfatte og forstå omverdenen; våken tilstand
Være ved bevissthet
Komme til bevissthet
Miste bevisstheten
Nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikket
Gå til ordforklaring for "bevissthet"
bevismateriale
SUBSTANTIV
Materiale som brukes som bevis i en rettssak
Et stort bevismateriale
Bli brukt som bevismateriale
Gå til ordforklaring for "bevismateriale"
nynorskordboka
bevis
SUBSTANTIV
Gjennom bokmål, frå tysk; jamfør bevise
Opplysning som syner kva som er sant; prov
Leggje fram bevis
Eit matematisk bevis
Tegn, symbol
Ein pokal som bevis på kva ho har oppnådd
Lånetala er eit bevis på at biblioteket er populært
attest
Ho henta fram beviset på at ho hadde gått på kurs
bevisbyrd, bevisbyrde
SUBSTANTIV
Etter latin onus probandi
Plikt til å skaffe bevis
Kunden sit med bevisbyrda
bevisstheit
SUBSTANTIV
omdøme; skjøn; forståing
Medverke til auka bevisstheit om klimaendringar
Det å kunne oppfatte og forstå omverda; medviten tilstand
Miste bevisstheita