bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Fra latin; se attestere
(skriftlig) erklæring, bekreftelse, for eksempel fra offentlig myndighet eller arbeidsgiver
Utstede en attest til en
Legge fram attest på
Ha gode attester
Få attest for god oppførsel
Vitnesbyrd og attester
Dåpsattest, helseattest, vaksinasjonsattest
SUBSTANTIV
Person som attesterer, stadfester
SUBSTANTIV
vitnesbyrd, attest
SUBSTANTIV
Det å attestere
nynorskordboka
attest
SUBSTANTIV
Frå latin; sjå attestere
(skriftleg) fråsegn, vitnemål (til dømes frå offentleg styresmakt eller arbeidsgjevar)
Vitnemål og attestar
Ha gode attestar
attestant
SUBSTANTIV
Person, institusjon som attesterer, stadfestar
attestasjon
SUBSTANTIV
Attest vitnemål
attestering
SUBSTANTIV
Det å attestere