wordify
bokmålsordboka
skjønn
SUBSTANTIV
Norrønt skyn
omdømme, forstand
Overlate noe til ens skjønn
Bruke skjønn
Etter mitt skjønn er dette fine greier
Ikke ha skjønn på forretninger
(oppnevnt komité som foretar) bedømmelse, vurdering, takst
Få noe avgjort ved skjønn
Holde offentlig skjønn
skjønnhetsdronning
SUBSTANTIV
Kvinne som har vunnet en skjønnhetskonkurranse
skjønnhet
SUBSTANTIV
Det å være skjønn, det skjønne
Hennes skjønnhet er blendende
Få en død i skjønnhet
Vakker person, særlig dame
En mørkhåret skjønnhet
skjønner
SUBSTANTIV
Person som forstår seg godt på noe, kjenner
Kunstskjønner, vinskjønner
nynorskordboka
skjøn, skjønn
SUBSTANTIV
Norrønt skyn
dømekraft; forstand, omdøme, omdømme; vurdering
Etter mitt skjøn er dette bra greier
Ha skjøn på (forstå)
Det å prøve eit omstridd forhold i rettslege former
Rettsforretning der ein tek opp og avgjer eit skjøn (2)
Halde offentleg skjøn
Få noko avgjort ved skjøn
Kollektivt: medlemer av ein domstol eller ei nemnd som avgjer eit skjøn (3)
skjønar, skjønnar
SUBSTANTIV
Person som har skjøn på, som kjenner godt til noko
Matskjønar
Vinskjønar