wordify
bokmålsordboka
forstand
SUBSTANTIV
Fra tysk; av forstå
Evne til å tenke og forstå; fatteevne, vett
Ha en klar forstand
Gå på forstanden løs
Det går over min forstand
Lykken var bedre enn forstanden
Gå fra forstanden
Bli gal
Jeg tror jeg i ferd med å gå fra forstanden
Ha forstand på
Ha greie på
Ha forstand på husbygging og slikt
Tankeinnhold til et uttrykk; betydning
I bokstavelig forstand
I streng forstand
Bygge bro i dobbelt forstand
Han er ikke bonde i egentlig forstand
Dette er kultur i vid forstand
I den forstand
På den måten
Det er riktig i den forstand at det stemmer med det vi tror
I ordets rette forstand
I uttrykkets mest grunnleggende betydning
Det er en fjellandsby i ordets rette forstand
forstander
SUBSTANTIV
Fra lavtysk , opprinnelig med betydning ‘en som står for noe’; av forestå
Person som leder eller har ansvar for noe; leder
Være forstander i en pinsemenighet
forstanderskap
SUBSTANTIV
Gruppe personer som fører tilsyn med en virksomhet; tilsynsråd
Skolens forstanderskap
Forstanderskapet i sparebanken
forstandstro, forstandstru
SUBSTANTIV
Tro som er bygd på forstand og ikke på følelser; fornuftstro
nynorskordboka
forstand
SUBSTANTIV
Frå tysk; av forstå
Evne til å forstå og tenkje (rett); fatteevne, vett
Ha ein klar forstand
Dette går over min forstand
Lykka er betre enn forstanden
skjøn, skjønn
Ha forstand på noko
Det er til å få forstand av
Gå frå forstanden
Bli sinnssjuk
tyding, meining
I bokstavleg forstand
I vidaste forstand
Boka er god i den forstand at ho tek opp mange spørsmål
forstandar
SUBSTANTIV
Frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘ein som står for noko’
Person som leiar eller har ansvar for noko; leiar
Forstandar for kyrkjelyden
forstandarskap
SUBSTANTIV
Gruppe personar som fører tilsyn med ei verksemd; tilsynsråd
Forstandarskapet til skulen
Forstandarskapet i sparebanken
forstandsdyrking
SUBSTANTIV
Sterk vektlegging og tru på forstanden som rettesnor; fornuftsdyrking, fornuftdyrking