wordify
bokmålsordboka
mening, meining
SUBSTANTIV
Av mene
Tanke, (dypere) innhold, betydning, (fornuftig) sammenheng, plan, hensikt
Skjønne meningen i det som blir sagt
Er det meningen at det skal være slik?
Det er meningen å rive denne veggen
Det som gir livet mening
Det er ikke mening skapt i at du skal gjøre det
Det var ikke meningen å skremme deg
Ta alt i beste mening
Det er vel en mening med det
syn, oppfatning, overbevisning
Etter min mening
Det er min oppriktige mening
Skifte mening
Ha, gjøre seg opp en mening om noe
Det er bare én mening om den saken
Meningene er delte
Ha sine meningers mot
Våge å stå for det en mener
meningsforskjell, meiningsforskjell
SUBSTANTIV
meningsbryting, meiningsbryting, meiningsbrytning, meningsbrytning
SUBSTANTIV
Diskusjon, strid mellom personer med ulike syn
Hindre fri meningsbryting
nynorskordboka
meining
SUBSTANTIV
Av meine
tanke; (djupare) innhald, tyding; (fornuftig) samanheng; (føre)mål
Skjøne meininga i det som blir sagt
I trong, vid meining
Det er inga meining i slikt!
Finne ei meining i tilværet
Er det meininga at eg skal vere med?
Gjere noko i god, vond, beste meining
syn, oppfatning, overtyding
Ha, gjere seg opp ei meining om noko
Seie meininga si
Det er berre éi meining om det
Det er delte meiningar om den saka
meiningsbryting
SUBSTANTIV
Diskusjon, strid mellom (folk med) ulike syn
Hindre fri meiningsbryting
meiningsfelle
SUBSTANTIV
Person ein har sams meiningar med
meiningsfrende
SUBSTANTIV
meiningsfelle