Bevisbyrde refererer til plikten eller ansvaret for å frambringe bevis i en rettssak eller i en diskusjon for å støtte ens påstand. I en rettssak ligger bevisbyrden vanligvis hos parten som hevder noe, for eksempel saksøkeren i en erstatningssak, som har ansvaret for å fremskaffe tilstrekkelige bevis for å bevise sin påstand. I enkelte tilfeller kan bevisbyrden også bli skiftet til den andre parten hvis det kreves en motbevisning. Bevisbyrde er en viktig juridisk konsept som påvirker hvordan bevis og argumentasjon blir presentert i retten.

1. I en straffesak ligger bevisbyrden hos aktor, som må bevise den tiltaltes skyld utover enhver rimelig tvil.
2. I en kontraktsrettssak har den som hevder at det foreligger brudd på kontrakten, bevisbyrden for å vise at kontrakten faktisk ble brutt.
3. Advokaten hadde en vanskelig oppgave med å møte bevisbyrden og overbevise juryen om klientens uskyld.
4. I en arbeidsrettssak kan bevisbyrden ligge hos arbeidsgiveren for å vise at oppsigelsen av en ansatt var berettiget.
5. I en tvist om barnefordeling kan bevisbyrden ligge hos den ene forelderen for å underbygge at vedkommende er bedre egnet til å ha omsorgen for barna.