wordify
bokmålsordboka
forsøke
VERB
Fra lavtysk, fra tysk ‘søke mot et mål’; av for- og søke
Gjøre et forsøk på noe; prøve
Forsøke alle midler
Forsøk å ta deg sammen!
Hun har forsøkt alt
Forsøke seg
Prøve uten å være sikker på å lykkes
Han forsøkte seg som skuespiller
Forsøke seg på noen
Gjøre tilnærmelser overfor noen
forsøke seg på noen
Gjøre tilnærmelser overfor noen; Se: forsøke
forsøke seg
Prøve uten å være sikker på å lykkes
Han forsøkte seg som skuespiller
Se: forsøke
nynorskordboka
forsøkje, forsøke
VERB
Frå lågtysk, frå tysk ‘søkje mot eit mål’; av for- og søkje
freiste, prøve; gjere eit forsøk på noko
Han har forsøkt alt
Forsøkje å finne løysningar
Forsøkje seg
Freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
Ho forsøkte seg på ein solokarriere
forsøkje seg
Freiste å gjere noko utan å vere sikker på å lukkast
Ho forsøkte seg på ein solokarriere
Sjå: forsøkje