bokmålsordboka
forsøk
SUBSTANTIV
Fra lavtysk opprinnelig ‘søking mot et mål’; av forsøke
Det å prøve å gjøre noe; bestrebelse
La oss gjøre et forsøk
Det er forsøket verdt
Et forsøk på å være morsom
Som etterledd i ord som:
Det å teste noe vitenskapelig; eksperiment; det å prøve ut noe
Vitenskapelig forsøk
I idrett: det å prøve å kvalifisere seg; forsøksheat
Han ble slått ut i forsøket på 100-meter
forsøksdrift
SUBSTANTIV
drift med tanke på utprøving
Forsøksdrift av kraftverk
forsøksdyr
SUBSTANTIV
Dyr som brukes i vitenskapelig forsøk
forsøksgård, forsøksgard
SUBSTANTIV
Gård der det drives forsøksvirksomhet
nynorskordboka
freiste
VERB
Norrønt freista
Gå i gang med noko i vona om å greie det
Du får freiste på nytt
Freiste å gjere noko
Freiste å få i stand noko
Prøve ut; ta i bruk
Freiste alle utvegar
Freiste noko nytt
Freiste lykka
Ut og freiste fisken
Freiste seg
Prøve seg
Freiste seg med fusk
Ho freista seg på fransk
Bli utsett for; få oppleve
Freiste mykje vondt i livet
Setje på prøve; lokke til synd; villeie
Djevelen freista Jesus
Verke tiltalande på; gje lyst til; lokke, eggje, påverke
Maten freistar meg ikkje
Freiste nokon med pengar
La seg freiste til å bli med
Eg er freista til å svare
Røyne hardt på; presse
Børa freista han hardt
freiste seg
Prøve seg
Freiste seg med fusk
Ho freista seg på fransk
Sjå: freiste