wordify
bokmålsordboka
bende
VERB
Norrønt benda ‘bøye’, opprinnelig ‘forsyne med bånd’, av uttrykket benda boga ‘sette snor på bue idet en spenner den’
Bøye i bue, i spenn
Bende en stang
Bende en stokk
Presse, trykke (på enden av et spett eller lignende)
Bryte og bende med spettet
Om spennkraft, mottrykk: hefte, hindre, minke (en bevegelse); gå tvert
Det bender imot
Bende seil
Feste seilene til rærne med bendsel
Gå til ordforklaring for "bende"
bendel
SUBSTANTIV
Norrønt bendill, diminutiv av bånd
Smalt (lerrets)bånd, særlig brukt til kanting, hemper og lignende; bendelbånd
Gå til ordforklaring for "bendel"
bendelbånd, bendelband
SUBSTANTIV
Av bendel
Smalt (lerrets)bånd særlig brukt til kanting, hemper og lignende
Gå til ordforklaring for "bendelbånd"
nynorskordboka
bende
SUBSTANTIV
Av band
Vidje til å binde gjerde med; band, snøre, tau
bend
Det at noko står og vippar
I bende
På vippen
bende
VERB
Norrønt benda, opphavleg ‘forsyne med band’, av uttrykket benda boga ‘bøye (og setje band på) ein boge’; av band
Setje band på; binde; gyrde (lass) med bendestong
Bøye (noko stivt) i boge eller spenn; tvinge, vri, bøye (kroppen, ein kroppsdel)
Presse, trykkje (på enden av ei våg, eit spett og liknande)
Bryte og bende med spettet
(kile, klemme seg fast og) ta imot; hefte, hindre, meinke (ei rørsle); gå tvert
Det bender imot
bendel
SUBSTANTIV
Norrønt bendill; diminutiv av band
Lita borde på klede; bendelband
Band av halmstrå kring eit kornband; vidjekvist kring eit lauvkjerv
bendelband
SUBSTANTIV
Av bendel
Smalt (lerrets)band særleg brukt til kanting, hemper og liknande