bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av bende
Det å være stramt bøyd, spent
Stå i bend
Kort, bøyd rørstykke
Som etterledd i ord som:
Knute som fester et tau til et annet tau eller til en gjenstand
SUBSTANTIV
Norrønt bendill, diminutiv av bånd
Smalt (lerrets)bånd, særlig brukt til kanting, hemper og lignende; bendelbånd
SUBSTANTIV
Av bendel
Smalt (lerrets)bånd særlig brukt til kanting, hemper og lignende
nynorskordboka
bend
SUBSTANTIV
Av bende
Det å vere stramt bøygd; spenn, klemme
Stå i bend
Røyrdel med bøyg på
Som etterledd i ord som:
auge i enden på (tjukt) tau
bende
SUBSTANTIV
Av band
Vidje til å binde gjerde med; band, snøre, tau
Bend
Det at noko står og vippar
I bende
På vippen
bendebjørn
SUBSTANTIV
Bendehake i kjetting; jamfør bjørn
bendel
SUBSTANTIV
Norrønt bendill; diminutiv av band
Lita borde på klede; bendelband
Band av halmstrå kring eit kornband; vidjekvist kring eit lauvkjerv