wordify
bokmålsordboka
klemme
SUBSTANTIV
Av klemme
Det å klemme eller bli klemt
Få foten i klemme
I overført betydning: knipe, vanskelig stilling
Tidsklemma
Sitte i klemma
Komme i en lei klemme
Redskap til å klemme noe (fast) med
klemme
VERB
Fra lavtysk; jamfør klamme
Trykke, presse (hardt)
Skoen klemmer
Klemme en i neven (håndhilse)
Klemme noe flatt
Klemme fingeren i dørsprekken
Gi klem
Kysse og klemme
Refleksivt: sprenge, presse
Klemme seg sammen
Klemme seg fram
tynge, knuge
Noe klemmer for brystet
Klemme på
Drive på, henge i
Klemme i vei
Sette i gang
Klemme til
Sette i gang for fullt; slå til
klemme på
Drive på, henge i; Se: klemme
klemme i vei
Sette i gang; Se: klemme
nynorskordboka
klemme
SUBSTANTIV
Av klemme
Det å klemme, bli klemd
Få foten i klemme
Reiskap til å klemme noko fast eller saman med; klype
I overført tyding: knipe, vanskeleg stode
Kome i ei klemme
klemme
VERB
Frå lågtysk; jamfør klemre og klamme
Trykkje, presse noko hardt (ut av form)
Klemme fingeren (skade fingeren)
Klemme flat
Klemme kakene i posen
Skoen klemmer (skoen er trong)
Klemme til
Slå til (nokon)
Gje ein klem; kjærteikne
Kysse og klemme
Presse i ei viss retning; snevre inn
Klemme seg fram
Klemme seg saman
Tyngje (ned), vere tungt
Noko klemmer for brystet
I uttrykk:
Klemme på
Drive på, hange i
Klemme til
Setje hardt i gang, leggje i veg (med stor innsats)
klemme på
Drive på, hange i; Sjå: klemme
klemme til
Setje hardt i gang, leggje i veg (med stor innsats); Sjå: klemme