wordify
bokmålsordboka
knuge
VERB
Norrønt knoka ‘slå med knokene’
Klemme eller presse kraftig; jamfør knugende
Knuge noe i hånden
Knuge sine hender i fortvilelse
Hun knuger seg inntil ham
Ligge trykkende over; jamfør knugende
Være knuget av skyldfølelse
knugende
ADJEKTIV
Som knuge
En knugende klem
I overført betydning: som virker trykkende
En knugende angst
Brukt som adverb:
Omgivelsene virket knugende
Mørket la seg knugende over dalen
nynorskordboka
klemme
SUBSTANTIV
Av klemme
Det å klemme, bli klemd
Få foten i klemme
Reiskap til å klemme noko fast eller saman med; klype
I overført tyding: knipe, vanskeleg stode
Kome i ei klemme
klemme
VERB
Frå lågtysk; jamfør klemre og klamme
Trykkje, presse noko hardt (ut av form)
Klemme fingeren (skade fingeren)
Klemme flat
Klemme kakene i posen
Skoen klemmer (skoen er trong)
Klemme til
Slå til (nokon)
Gje ein klem; kjærteikne
Kysse og klemme
Presse i ei viss retning; snevre inn
Klemme seg fram
Klemme seg saman
Tyngje (ned), vere tungt
Noko klemmer for brystet
I uttrykk:
Klemme på
Drive på, hange i
Klemme til
Setje hardt i gang, leggje i veg (med stor innsats)