wordify
bokmålsordboka
klem
SUBSTANTIV
Det å klemme kinnet sitt inntil en annens kinn som kjærtegn
Gi, få en god klem
press, trykk
Ha klem for brystet
kraft, drag
Få klem på noe
gløtt
Døra stod på klem
klematis
SUBSTANTIV
Fra gresk ‘liten kvist’, av klema ‘gren’
Flerårig, klatrende hageplante av slekten Clematis
klementin
SUBSTANTIV
Etter P. Clément, som avlet fram sorten i 1902
Foredlet mandarinsort uten steiner
klemetsmess, klemetsmesse
SUBSTANTIV
Minnedag for pave Clemens 1., 23. november
nynorskordboka
klem
SUBSTANTIV
Det å klemme eller bli klemd; kjærteikn med kinn mot kinn
Få, gje ein klem
Kjenne ein klem for bringa
kraft, fart, drag
Få klem på noko
Om dør, vindauge og liknande:
På klem
På gløtt
klematis
SUBSTANTIV
Av gresk klema ‘(vin)ranke’
Fleirårig, klatrande hageplante av slekta Clematis
klementin
SUBSTANTIV
Etter namnet til presten Pierre Clement frå Algerie, som avla fram sorten i 1902
Foredla sort mandarin utan steinar
klemetsmess, klemetsmesse
SUBSTANTIV
Sjå -mess
Minnedag for pave Clemens 1.; merkedag for at skip skulle i vinterhamn; 23. november