bokmålsordboka
mandarin
SUBSTANTIV
Portugisisk mandarim, gjennom malayisk og hindi fra sanskrit mantrin ‘rådgiver’, betydning 3 trolig på grunn av fargelikhet med silkedrakten til en mandarin (1)
Om eldre forhold: keiserlig embetsmann i Kina; nå: nidkjær byråkrat
Språkvariant som tales i Nord-Kina, og som er Kinas offisielle språk
(søt sitrusfrukt av) treet Citrus nobilis
mandarin
SUBSTANTIV
Variant av kinesisk hovedsakelig brukt i det nordlige Kina; jamfør kantonesisk
nynorskordboka
mandarin
SUBSTANTIV
Portugisisk gjennom malayisk og hindi frå sanskrit mantrin ‘rådgjevar’; tyding 3 truleg etter likskap med fargen på silkedrakta til ein mandarin (1)
I eldre tid: kinesisk embetsmann
Utbreidd nordkinesisk språk; Peking-dialekt
(søt sitrusfrukt av) treet Citrus nobilis
mandarin
SUBSTANTIV
Variant av kinesisk hovudsakleg brukt i det nordlege Kina; jamfør kantonesisk