bokmålsordboka
-messe, -mess
SUBSTANTIV
Samme opprinnelse som messe
Etterledd i navn på kirkelige festdager fra katolsk tid, særlig til minne om helgener, i ord som kyndelsmesse, mikkelsmesse
-messig
ADJEKTIV
Fra tysk av Mass ‘mål, måte’
Etterledd som danner adjektiv av substantiv: som er i samsvar med, ligner på eller er særegent for det som førsteleddet nevner, i ord som bagatellmessig, bymessig, rettmessig, standsmessig, vanemessig
nynorskordboka
-mess, -messe
SUBSTANTIV
Sjå messe
I namn på kyrkjelege festdagar frå katolsk tid, særleg til minne om helgenar; til dømes i helgemess, helgemesse og kyndelsmess
-messig
ADJEKTIV
Frå tysk av Mass ‘mål, måte’
I samansetningar med substantiv: som er i samsvar med, liknar på eller er særmerkt for det som førsteleddet nemner; til dømes i bagatellmessig, rettmessig og tidsmessig; jamfør voren