bokmålsordboka
messe
SUBSTANTIV
Engelsk mess ‘matrett’, fra latin av mittere ‘sende’, egentlig ‘det som er sendt (fra kjøkkenet)'
Matsal og oppholdsrom for militært personell, skipsmannskap eller lignende
Befalsmesse
messe
SUBSTANTIV
Egentlig om marked i forbindelse med messe (I)
Kjøpstevne, særlig med tanke på salg til grossist; vareutstilling
Bokmesse, varemesse
messe
SUBSTANTIV
Norrønt messa, middelalderlatin missa, av latin mittere ‘sende’, trolig av sluttordene i den katolske messe: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlingen) er sendt bort’
Katolsk (nattverds)gudstjeneste
Gå til messe
(vekselsang mellom prest og menighet i) protestantisk gudstjeneste
Høymesse
Musikkverk med utgangspunkt i den faste teksten i en messe
messe
VERB
Av messe
Om prest: halvt tale, halvt synge i altertjenesten
Si fram noe på en høytidelig, halvt syngende måte; som adjektiv i perfektum partisipp:
Si noe med messende stemme
nynorskordboka
messe
SUBSTANTIV
Engelsk mess ‘matrett’, frå latin perfektum partisipp av mittere ‘sende’, eigenleg ‘det som er sendt (frå kjøkenet)'
Matsal og opphaldsrom for militært personell, skipsmannskap eller liknande
Offisersmesse
messe
SUBSTANTIV
Eigenleg ‘marknad i samband med messe (I)'
Handelsstemne, særleg med tanke på sal til grossist; vareutstilling
Varemesse
messe
SUBSTANTIV
Norrønt messa, mellomalderlatin missa, av perfektum partisipp av mittere ‘sende’, truleg av sluttorda i den katolske messa: ite, missa est (contio) ‘gå, (forsamlinga) er send bort’
Katolsk (nattverds)gudsteneste
Gå til messe
(vekselsong mellom prest og kyrkjelyd i) protestantisk gudsteneste
Høgmesse
Musikkverk med grunnlag i den faste teksta i messe
messe
VERB
Av messe
Om prest: halvt tale, halvt syngje i altertenesta
Seie fram noko på ein høgtidleg, einstonig og halvt syngjande måte