bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Norrønt bendill, diminutiv av bånd
Smalt (lerrets)bånd, særlig brukt til kanting, hemper og lignende; bendelbånd
SUBSTANTIV
Av bendel
Smalt (lerrets)bånd særlig brukt til kanting, hemper og lignende
SUBSTANTIV
flatmark som snylter i innvollene hos mennesker og dyr
I flertall: klasse av rekke flatormer; Cestoda
nynorskordboka
bendel
SUBSTANTIV
Norrønt bendill; diminutiv av band
Lita borde på klede; bendelband
Band av halmstrå kring eit kornband; vidjekvist kring eit lauvkjerv
bendelband
SUBSTANTIV
Av bendel
Smalt (lerrets)band særleg brukt til kanting, hemper og liknande
bendelhalm
SUBSTANTIV
Halm som er høveleg til bendel
bendelmakk, bendelmark
SUBSTANTIV
flatmakk som snyltar i innvolane hos dyr og menneske; bendelorm
I fleirtal: klasse av rekkje flatmakkar; Cestoda