bokmålsordboka
rekke
SUBSTANTIV
Fra tysk
Overkant på rekkverk på fartøy, reling
Kaste noe over rekka
rekke
SUBSTANTIV
Av rekke
En rekke med biler
Rekker med soldater
Stå oppstilt på rekke
Komme med en rekke innvendinger (en hel del)
I første rekke
Først og fremst
Dyregruppe som omfatter flere klasser
Virveldyras rekke
Tallkjede med bestemt forhold mellom leddene
Aritmetisk rekke (se aritmetisk)
Geometrisk rekke (se geometrisk)
rekke
VERB
Norrønt hrøkkva, betydning påvirket av lavtysk reken
Så langt øyet rekker
Jeg rakk ikke opp
Rekke toget
Jeg rekker ikke (over) alt jeg skulle gjøre
Strekke til
Pengene rakk ikke (til)
Det varte og det rakk
rekke
VERB
Løsne (tråd)
Rekke opp en genser
nynorskordboka
rekke, rekkje
SUBSTANTIV
Frå tysk
Overkant på rekkverk på fartøy; reling
Kaste noko over rekkja
Byggjevyrke med tverrsnitt som har dimensjonar på om lag 40–60 × 50–80 mm
Trestong eller stativ til å hengje eller setje noko på
Tallerkenrekke
rekke, rekkje
SUBSTANTIV
Av rekke
Ei rekke med bilar
Stå oppstilt på rekke
Kome med ei rekke innvendingar (ei rad)
I første rekke
Først og fremst
Dyregruppe som femner om fleire klasser
Ryggbeinsdyr og leddyr er rekker
Talkjede med visse storleiksskilnader mellom ledda
Aritmetisk, geometrisk rekke
rekke, rekkje
VERB
Norrønt rekja
Strekkje (fram, opp, ut), spenne, rette
Rekke fram handa
Rekke tunge
Rekke skinn (strekkje ut)
Rekk meg fatet
Refleksivt:
Rekke seg i senga
Løyse opp, følgje faret (tråden) attende
Rekke opp det ein har strikka, hekla
Rekke vegen etter nokon
Rekke tankane attende
Gå i rekkje gå seint, rusle
Kyrne rekte heim
rekkevidd, rekkevidde, rekkjevidd, rekkjevidde
SUBSTANTIV
Av rekke og rekke
Avstand som ein kan nå fram til
Vere innanfor rekkevidd
Flyet har stor rekkevidd (aksjonsradius)
Ikkje ane rekkevidda av ei handling