bokmålsordboka
fartøy
SUBSTANTIV
Fra nederlandsk opprinnelig ‘redskap til å fare med’; jamfør tøy
Større farkost, særlig til bruk på vann
nynorskordboka
fartøy
SUBSTANTIV
Frå nederlandsk opphavleg ‘greie til å fare i’; jamfør tøy
Større farkost, særleg til bruk på vatn