wordify
bokmålsordboka
tøy
SUBSTANTIV
Av tøye
tøyning, strekk
Ta en god tøy for å myke seg opp
Tøyelighet, elastisitet
Kreppstoff har god tøy
tøy
SUBSTANTIV
Norrønt tygi ‘redskap, utrustning’, fra lavtysk tuch, samme opprinnelse som tysk Zeug
Vevd stoff
Bomullstøy, kjoletøy
Tøyer i metervis
Bare i entall: klær
Barnetøy, sommertøy, undertøy
Kjøpe noe nytt tøy
Seletøy
Kjøre alt det remmer og tøy kan holde
Kjøre så fort som mulig
tøyning
SUBSTANTIV
Av tøye
Gymnastikkøvelse som går ut på å tøye kroppen
Bøyninger og tøyninger
tøymester
SUBSTANTIV
Etter tysk Zeugmeister; av tøy med foreldet betydning ‘utrustning’
Våpenteknisk offiser ved en operativ eller høyere stab
nynorskordboka
tø, tøy
SUBSTANTIV
Same opphav som tøyr
tøyr, mildvêr
Kyndelsmess tøy gjev rote høy
tøy
SUBSTANTIV
Norr. tygi ‘reiskap, utrusting’; frå l.ty.; sm_o_s ty. Zeug
Vove stoff til klede
Fint, grovt tøy
Kjøpe 2 m tøy til ny bukse
Som etterledd i:
bomullstøy, kjoletøy
Kollektivt: klede
Som etterledd i:
undertøy, yttertøy
emne, to, hått
Det er godt tøy i han
(dårleg) folkeferd; pakk
Som etterledd i:
styggetøy
(bruks)ting, reiskap; vare; utstyr, (ut)bunad, utrusting; særleg i sms:
Som etterledd i:
dekkjetøy, dekketøy, fartøy, fyrtøy, glastøy, kjøkentøy, kjøkkentøy, leiketøy, seletøy, skotøy, snakketøy, steintøy, sølvtøy, sylvtøy, verktøy
Rørt el sylta bær el frukt
tøyband
SUBSTANTIV
tøybit
SUBSTANTIV