wordify
bokmålsordboka
strekk
SUBSTANTIV
Av strekk og strekke
Utstrakt, utspent stilling
Få skikkelig strekk på armene
Ligge med beinet i strekk (etter et beinbrudd)
På rekruttskolen må strekken på køya være i orden
Forstrekning
Få en strekk i siden
elastisitet
Et tau med god strekk i
Særlig i_mil: irettesettelse
Få strekk på linja
strekk
SUBSTANTIV
I seiling: vei mellom to vendinger under kryssing, slag, baut
strekning
Kjøre et langt strekk
Avstand mellom to festepunkter for luftkabel, spenn
Det lengste strekket over fjorden er 3000 m
I ett strekk
I ett kjør, uten stans
strekkbandasje
SUBSTANTIV
Bandasje, forbinding som holder kropp(sdel) i uforandret strak stilling
strekkbukse
SUBSTANTIV
Langbukse med strikk under foten, særlig til skibruk
nynorskordboka
strekk
SUBSTANTIV
Same opphav som strekk
Avstand mellom to festepunkt for ein luftkabel; spenn
Det lengste strekket over fjorden er 3000 m
strekk
SUBSTANTIV
Av strekke og strekkje
Det å bli strekt; det å strekkje
Bolten toler strekk
Utspent, tøygd stilling el tilstand
Få god strekk på armane
Liggje med foten i strekk etter eit beinbrot
På rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
Keik i muskel, seneslit
Få ein strekk i sida, i lyska
tøyingsevne; elastisitet
Eit tau med god strekk i
Særleg i mil: irettesetjing
Få strekk på linja
I segling: veg mellom to vendingar under kryssing; baut, slag
Ha vinden hardt imot på siste strekket
I eitt strekk
Utan stans
strekning
Køyre eit langt strekk
strekkbukse
SUBSTANTIV
Langbukse med strikk under buksebeina
Ha strekkbukse og anorakk på skituren
strekkfastleik
SUBSTANTIV
strekkstyrke