wordify
bokmålsordboka
strekke
VERB
Samme opprinnelse som strekke
Rette ut
Han gjespet og strakte seg
Strekke seg for å nå opp (gjøre seg lang)
Strekke beina
Strekke ut armene
Strekke laken
spenne, legge
Strekke telefonledning, kabel
Strekke kjølen til en båt
Strekke ut
Lange ut, sparke fra; tøye ut (for eksempel etter trening)
Strekke våpen
(etter tysk) overgi seg, gi tapt
Refleksivt: bre (seg)
Eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
Møtet strakte seg til bortimot midnatt (varte til)
Strekke seg så langt en kan (være så imøtekommende som mulig)
strekke
VERB
Trolig fra lavtysk; jamfør strekke
Refleksivt: tøye, bli lengre
Tauet strakk seg under påkjenningen
I forbindelsen
Strekke til (være nok, tilstrekkelig)
Pengene, kreftene strekker ikke til
Føle at en ikke strekker til
forstrekke
Jeg strakk en lårmuskel på treninga
Særlig i militærspråk: irettesette
strekkemuskel
SUBSTANTIV
Muskel som øker vinkelen mellom to bein når den trekkes sammen; motsatt bøyemuskel
strekker
SUBSTANTIV
Redskap til å strekke, tøye med
I anatomi, i sammensetninger: strekkemuskel
Ryggstrekker, armstrekker
nynorskordboka
strekke, strekkje
SUBSTANTIV
strekning
strekkje, strekke
VERB
Truleg lågtysk strecken
Refleksivt: gjere, bli lengre; tøye
Strekke seg
Tauet strekte seg under påkjenninga
Gjere seg lang
Ho strekte seg for å nå opp
Skade med tøying
Eg strekte ein lårmuskel på treninga
Rette ut, stramme
Strekke føtene
Strekke hals
Strekke laken
Han geispa og strekte seg
Strekke opp handa
Leggje, spenne (ut)
Strekke ei snor til å grave etter
Strekke kabel, telefonleidning
Strekke kjølen til ein ny båt
Strekke ut
òg: lange ut, sparke frå
Særleg i militærstell: irettesetje
Breie (seg)
Eigedomen strekker seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
Ein møteserie som strekte seg over fleire veker (varte i fleire veker)
strekkemuskel, strekkjemuskel
SUBSTANTIV
Muskel som strekkjer ein lem eller ein del av ein lem når muskelen dreg seg saman, motsett bøyemuskel
strekkeleg, strekkjeleg
ADJEKTIV
tøyeleg