wordify
bokmålsordboka
klede
SUBSTANTIV
Norrønt klæði
Og i sammensetninger -kle; jamfør klær
Tøystykke, duk
Pakke noe inn i et klede
Legge et klede over maten
Filtlignende ulltøy
En skjorte av klede
kle, klede
VERB
Norrønt klæða
Ta på klær
Kle seg ut som klovn
Kle seg om til middag
Kle seg naken
Kle seg pent
Være godt kledd
Kle av og på seg
Kle på barna
Sørge for klær til
Fø og kle en stor ungeflokk
Kle opp
Kjøpe nye klær til
dekke
Toppen var kledd med skog
Kle en vegg med sponplater
Passe (til)
Det kler deg ikke å være sint
Den kjolen kler deg godt
kledebon
SUBSTANTIV
Fra gammeldansk -bon samme opprinnelse som bunad
Nå sjelden: klesdrakt
kledelig
ADJEKTIV
Som kler en, som tar seg ut
Rødme kledelig
Kledelig beskjedenhet
En kledelig kjole
nynorskordboka
klede
SUBSTANTIV
Norrønt klæði
(stykke av) glatt lerretsvove ullty med filtliknande yte
Leggje eit klede over noko
Teppe, duk, klut; jamfør -kle
Berre i fleirtal: (sett av) (kles)plagg; drakt
Arbeidsklede
Sengklede
Ferdigsydde klede
Kome seg i kleda
Nye klede
Tørke klede
Kome seg or kleda
Kle av seg
kle, klede
VERB
Norrønt klæða
Ha klede på; syte for klede til
Fø og kle
Kle på, av seg, nokon
Kle seg til fest
I perfektum partisipp:
Vere godt kledd
Kle opp
Kjøpe nye klede til
Kle seg ut
Ha på (seg) uvanlege klede
Trekkje over; isolere; dekkje
Kle fjellet med furu
Kle ein spleis
Kle taket med papp
Kle veggene med teppe
Kle ein vegg
Bordkle
Om klede, framferd: passe, høve for
Kle ein dress
Det kler deg ikkje å vere morsk
klebunad, kledebunad, klesbunad
SUBSTANTIV
Klede ein går med
klebutikk, kledebutikk, klesbutikk
SUBSTANTIV
Butikk som handlar med klede