wordify
bokmålsordboka
isolere
VERB
Fra italiensk av isola, latin insula ‘øy’
Stenge ute fra omverdenen
Innflytterne isolerte seg helt fra de andre i bygda (ville ikke ha omgang med dem)
Folkene på fjellgarden var isolert hele vinterhalvåret
Den syke måtte isoleres
Skille ut
Disse problemene kan ikke ses isolert fra resten av samfunnet
Som adjektiv i perfektum partisipp:
Enkeltstående
Et isolert tilfelle
Forsyne med isolasjon
Elektriske kabler må isoleres godt
Det gamle huset var dårlig isolert
nynorskordboka
isolere
VERB
Italiensk isolare av isola, latin insula ‘øy’
Stengje ute, sperre av (frå omverda)
Det galdt å finne smitteberaren og isolere han
Innflyttarane hadde lett for å isolere seg
Skilje ut og plassere for seg sjølv
Ingen har enno klart å isolere smittestoffet
Utanfor sin samanheng, for seg
Ein må ikkje sjå isolert på saka
Eineståande
Eit isolert tilfelle
Det var berre isolerte episodar
I språkvitskap:
Isolerande språk
Språk utan bøyings- og avleiingsformer; sjå syntetisk
Forsyne med isolasjon; gje isolasjon
Huset var dårleg isolert
Rå luft isolerer dårleg