bokmålsordboka
isolasjon
SUBSTANTIV
Av isolere
Avstengning, avsperring (fra omverdenen)
Bryte isolasjonen
Isolasjon av fanger, smittebærere
Leve i fullstendig isolasjon
(materiale til) vern mot elektrisk strøm, lyd, kulde og lignende
Isolasjonen på en elektrisk ledning
Et hus med 15 cm isolasjon i veggene
isolasjonisme
SUBSTANTIV
Særlig i USA i mellomkrigstiden: politikk som har som mål å holde landet utenfor konflikter og internasjonalt engasjement
isolasjonist
SUBSTANTIV
Tilhenger av isolasjonisme
isolasjonsmateriale
SUBSTANTIV
Materiale som brukes til isolasjon
nynorskordboka
isolasjon
SUBSTANTIV
Av isolere
Avstenging, avsperring (frå omverda); einsemd
Leve i fullstendig isolasjon
Bryte isolasjonen
(materiale til) vern mot elektrisk straum, lyd, kulde, fukt og liknande
Isolasjonen mellom romma er dårleg
Isolasjonen på ein elektrisk leidning
isolasjonisme
SUBSTANTIV
Særleg om amerikanske forhold: politikk eller politiske straumdrag som har som mål å halde landet utanfor konfliktar og internasjonale engasjement
isolasjonist
SUBSTANTIV
Tilhengjar av isolasjonisme
isolasjonslag
SUBSTANTIV
Lag av isolerande materiale