wordify
bokmålsordboka
rette
SUBSTANTIV
Rettside
Rette og vrange
rette
VERB
Norrønt retta
Gjøre rett, bein
Rette (ut) en vei
Rette ryggen
Rette ut, opp
rekke peke
Rette fram hånden
Rette en revolver mot en
vende
Rette øynene mot noe
henvende, adressere
Rette en takk, et spørsmål til en
Rette kritikk mot en
ordne, tilpasse
Rette seg etter noe
Ordne, sette på plass
Rette på slipset
Rå bot på, avhjelpe
Rette på et misforhold
Fjerne, påpeke feil og mangler
Rette trykkfeil
Rette stiler
Rette på ens uttale
Komme seg, bli bra
Det retter seg vel
henrette
Rette baker for smed
La noe gå ut over en uskyldig (etter J.H. Wessel ‘Smeden og Bageren’)
rettelse
SUBSTANTIV
Av rette
Korrigering
Kladden var full av rettelser
retterbot
SUBSTANTIV
Norrønt réttarbót, egentlig ‘forbedring av retten’
Om eldre forhold: kongelig forordning om forandring i gjeldende rett
nynorskordboka
rette
SUBSTANTIV
Av rett
rettside
Rette og range
rette
VERB
Same opphav som rette
Rå bot på, hjelpe, betre
Rette på eit mishøve
Fjerne, peike på feil og manglar; korrigere
Rette trykkfeil
Rette stilar
Rette på uttale
Jamne seg, kome seg, bli bra
Det rettar seg vel
avrette
Rette bakar for smed
La noko gå ut over ein uskuldig person (etter J.H. Wessel ‘Smeden og Bageren’)
rette
VERB
Norrønt rétta; av rett
Gjere rett, bein; strekkje ut
Rette (ut) ein veg
Rette ryggen
Refleksivt:
Rette seg opp
Rette ut, opp
rekke, rekkje, strekkje, strekke
Rette fram, opp handa
Ho retta meg boka
Rette ein revolver mot ein
vende, adressere
Rette kritikk mot
Rette ei takk til
ordne, tilpasse
Rette seg etter noko
Ordne, setje på plass
Rette på slipset
rettesnor
SUBSTANTIV
Av rette truleg påverka av lågtysk
Norm, regel som ein rettar seg etter
Ha Jesu lære som rettesnor