wordify
bokmålsordboka
avrette
VERB
Fra tysk
Avlive (en dødsdømt); henrette
Bli avrettet i den elektriske stolen
Gjøre rett; rette av
Avrette en mur
Gå til ordforklaring for "avrette"
avrettelse
SUBSTANTIV
Det å avrette
I fangeleirene var offentlige avrettelser vanlig
Gå til ordforklaring for "avrettelse"
avretterhøvel
SUBSTANTIV
Redskap, maskin brukt til å høvle bord slik at de blir rette; avretter
Gå til ordforklaring for "avretterhøvel"
avretter
SUBSTANTIV
bøddel
Avretteren iverksatte dødsdommen
Redskap brukt til å avrette noe med
Snekkeren bruker en avretter for å fjerne skjevheter
nynorskordboka
avrette
VERB
Frå tysk
Avlive (ein dødsdømd)
Bli avretta i den elektriske stolen
Gjere rett; rette av
Avrette golvet