wordify
bokmålsordboka
henrette
VERB
Etter tysk hinrichten
Avlive (en dødsdømt person); avrette
Opprørerne ble henrettet uten lov og dom
henrettelse
SUBSTANTIV
Det å henrette
Henrettelsen av opprørslederen
nynorskordboka
avrettar
SUBSTANTIV
bøddel
Avrettaren gjennomførte dødsdomen
Reiskap brukt til å avrette noko med
Bruke ein avtrettar for å få rette plankar
avrettarhøvel
SUBSTANTIV
Reiskap, maskin brukt til å høvle bord slik at dei blir rette; avrettar
avrette
VERB
Frå tysk
Avlive (ein dødsdømd)
Bli avretta i den elektriske stolen
Gjere rett; rette av
Avrette golvet