bokmålsordboka
avretter
SUBSTANTIV
Avretteren iverksatte dødsdommen
Redskap brukt til å avrette noe med
Snekkeren bruker en avretter for å fjerne skjevheter
SUBSTANTIV
Redskap, maskin brukt til å høvle bord slik at de blir rette; avretter
VERB
Fra tysk
Avlive (en dødsdømt); henrette
Bli avrettet i den elektriske stolen
Gjøre rett; rette av
Avrette en mur
nynorskordboka
avrettar
SUBSTANTIV
Avrettaren gjennomførte dødsdomen
Reiskap brukt til å avrette noko med
Bruke ein avtrettar for å få rette plankar
avrettarhøvel
SUBSTANTIV
Reiskap, maskin brukt til å høvle bord slik at dei blir rette; avrettar
avrette
VERB
Frå tysk
Avlive (ein dødsdømd)
Bli avretta i den elektriske stolen
Gjere rett; rette av
Avrette golvet